Sommeren er her og tiden er inne for ferie. Siden anleggsnorge stenger ned tre uker hver sommer er det fint lite jeg får gjort med det, og dermed måtte tiltak iverksettes. Jeg satte derfor kursen mot Danmark med min gode venn Per Kristian.

Siden et vennepar av meg er danske og følgelig har kjøpt seg feriehus i Danmark ønsket de å låne dette bort til oss, noe som medfører en kraftig besparelse når det kommer til ferietur. At reisefølget mitt har fri bruk av varebil fra selskapet han arbeider for, Karpogarba eller noe, gjør det enda triveligere å reise på tur. Når man kan være heldig og fjerne utgifter til både å bo og transport, da er det deilig å være norsk selv i Danmark.

Klokken 22:15 satte vi avgårde fra Lunner med stø kurs for Holger og hans rike. Holger danske er for øvrig danmarks svar på Ola Nordmann, i hvert fall i følge meg selv. Pakket inn i en Transporter fra fabrikanten Folkevogn dundret vi nedover mot kontinentet, dog var vi ikke kommet lenger enn Halden før kaffetørsten satte inn og Per Kristians plan var å bøte på dette med en tur innom Circle K Halden. At dette var en bomtur som kostet oss en halvtime bare for å komme tilbake til Shellstasjonen vi kjørte forbi på vei til sentrum trenger vi ikke å snakke høyt om; derfor skriver jeg det her i stedet.

Kaffe ble kjøpt, Adblue og vindusspylervæske toppet opp, og vi var alle enige om dette hadde vært helt middels.

Bilen la mil på mil bak seg og plutselig var det morgen. At McDonalds i Lomma løy på både nettsider og eget oppslag på restauranten er noe som aldri vil glemmes, og slukøret måtte vi reise videre mot Malmö for å få oss McMuffin til frokost. Denne var til gjengjeld åpen, og i tillegg kunne man på denne bestille tre ekstra skiver med ost, mot Norges usle én. Mat ble fortært, bru ble passert og brått var vi i Danmark. Vi så for øvrig en enbeint måke på turen.

Fremme på feriehuset gjorde vi klart for å komme oss ut for å se oss om, og for å handle inn litt mat. Dette tok oss til ferjen mellom Egense og Hals, en ferje som tar hele tre minutter fra kai til kai. I regnværet over på ferjen så vi også Holger på tur, søkkvåt, men fattet. Det viste seg at Holger var ute i samme æren som oss selv; den lækre lille kneipe ved navn Carl Fredrik.

Denne lille kneipa er som du forventer i Danmark; passe brun, litt slitt dekor, og med nydelig mat. Jeg gikk for en stegt flæsk med persillesovs, og Per Kristian gikk for noe annet. Dette er til dags dato det sprøeste flesket jeg har hatt gleden av å smake på. 10/10, verdt en tur til Danmark alene.

Dagen etter skulle gå med på å utforske Aalborg. Etter å ha besøkt et middels kjøpesenter dro vi for å se på områdets høyeste tårn (og i følge brosjyren områdets eneste utsikt). Det viste seg at hoppbakken like bortenfor huset mitt hjemme i Norge hadde bedre utsikt, og vi valge å kun fotografere tårnet og forestille oss utsikten. Jesus hadde også tatt seg turen og vi tenkte han ikke orket masse folk rundt seg når han nøt utsikten.

Siden Per Kristian hadde fått i oppdrag å undersøke når restauranten Flammen var tilgjengelig, og fant ut at denne stengte klokken 17, dro vi tilbake til Hals og spiste igjen hos Carl Fredrik. Dagens lækre rætt ble en Carl Fredrik spesial. At det viste seg at man ikke kunne stole på folk fra Toten og Innlandet til å lese åpningstider trenger vi ikke å snakke om, men her på Hadeland har vi lært at «åpner 17» ikke betyr «stenger 17».

Men maten var fortsatt nydelig, og etter et lekkert måltid gikk vi ut for å se på de to store isbryterne som lå til kai. Flotte, store skip. Klare til å bryte isen på kort varsel. Heldigvis var vi i juli, så det burde gå greit å krysse bukta med ferja uten fare for pakkis.

På butikken like ved fikk vi også gleden av å finne både fedt med løg og det vondeste ølet vi begge noen gang har smakt. Per Kristian kjøpte for øvrig med en boks av dette lækre øl til Espen, som takk for et særdeles «godt» filmforslag (les: The Green Knight).

Da vi dagen etter omsider kom oss til restauranten Flammen var det så til de grader verdt ventingen. Kengurukjøtt, sauser, poteter i alle former og fasonger, ris, salatbar, kjøttbar, og mer til gjorde sitt for å tøye buksestrikken til det maksimale. Runde på runde med de deiligste retter etterfulgt av en skamfull vaggete gange på vei til bilen etterpå.

Mer handling ble foretatt og lykken var også stor da jeg rent tilfeldig oppdaget at jeg med rette har ment at Holger Danske er deres svar på Ola Nordmann; bøkene ‘hvor er Willy’ heter på dansk ‘Find Holger’.

Feriehuset ble vasket, mat ble spilt opp og senere gitt bort til naboer, og Per Kristian kjørte meg til Hirtshals slik at jeg fikk tatt ferjen hjem til Norge, mens han satte kursen til Berlin for å besøke samboerens hans som studerte der.