Hva hadde du gjort hvis det plutselig ble satt ut brus på trappen din? Hva hadde du gjort hvis dette bare fortsatte, og fortsatte, og fortsatte? Hva hadde du gjort hvis du begynte å få anonyme e-poster med info som kun de som kjenner deg aller, aller best ville visst om? Hva om jeg sier deg at dette er det som skjer hos meg i Flågenvegen, og at dette er noe som har pågått i mange år?

Dette er fortellingen om et mysterium som får selv Da Vinci-koden til å blekne.

Det skjedde i de dager

Den 26. oktober 2015 begynte det. Som lyn fra klar himmel. Like uventet som julekvelden på den mye omtalte kjerringa starter en lang kjede med hendelser. Hendelser nesten like mystiske og uforklarlige som drapet på John F. Kennedy og Olav Palme.

På vei hjem fra arbeid ser jeg noe som er stilt opp mot inngangsdøren min. Jeg blir stående noen sekunder før jeg går opp på trappen og tar en nærmere titt; et brett med Jolly Cola står lent opp mot døra.

Ingen lapp, ingen forklaring, ingen spor. Jeg begynner å grave i hukommelsen for å tenke igjennom hvem som kunne tenkes å gjøre noe slikt. Jeg kommer umiddelbart opp med et navn som vil følge meg gjennom hele Jollygate. Jeg finner dette så underlig at jeg ikke nevner det med et ord. Jeg lar hele brettet stå urørt i flere uker før jeg forteller det til noen. Tiden går. Jeg spør meg rundt. Men ingen kan gi meg en forklaring på hvem som har avleverte Jolly på trappn min.

Vedkommende jeg mistenkte innledningsvis benekter en hver kjennskap til dette og hevder å ha alibi. Det interessante er dog at vedkommende som er mistenkt er en av få som jeg vet som også kjenner til Jolly Cola.

Jolly Cola er for øvrig en dansk colavariant som ble produsert av det danske bryggeriet Dansk Coladrik A/S som et motsvar på Coca Cola. I dag er det Vestfyen Bryggeri som står for produksjonen av Jolly Cola etter en lengre rettsprosess i det danske rettsvesen om eierskap etc. I tillegg er JollyCola nicket til en jeg gikk på skole med tidligere. Denne personen er 100% utelukket og sjekket ut av saken. Vedkommende hadde aldri statur som mistenkt da jeg ikke har hatt noe kontakt med vedkommende siden VGS.

Pinter og sjokolade

Uker blir til måneder og 2015 seiler forbi. 2016 kommer og jeg har helt glemt hendelsen som skjedde året i forveien. Påsken kommer og The Gathering er i gang i Vikingskipet på Hamar og stemningen er som den pleier, helt topp. Torsdag den 24. mars 2016 drar jeg en rask tur hjemom for å hente noe jeg glemte sammen med en kamerat.

Så, som i et snev av bursdag kombinert med juleaften på en gang finner jeg fire plater med Nidar sjokolade av forskjellig slag lent opp mot inngangsdøren min. På den ene er det festet en serviett hvor det er skrevet «fra Pinter».

Jeg undres over om det kan ligge noe andre steder og tar en titt, og riktig nok, i postkassen finner jeg fire plater med Kvikk Lunsj og en post it-lapp hvor det står «Kvik-lunsj og Jolly Cola. Takk.» Dette er skrevet med en annen håndskrift enn på servietten ved inngangsdøren, selv om jeg kan se likheter i dem begge.

Det må også gjøres notis av at det er en skrivefeil i hvordan Kvikk Lunsj er skrevet på post it-lappen; det er skrevet med kun én «k» og med bindestrek mens merkenavnet Kvikk Lunsj skrives uten bindestrek og med to k-er. Jeg kommer tilbake til dette om ikke så alt for lenge, for dette er ganske relevant.

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å koble navnet Pinter til noe som helst, så dette navnet må være et dekknavn. Videre, nøyaktig når disse ble lagt ut vet jeg ikke. Som tidligere nevnt var jeg bare tilfeldig var hjemom fra The Gathering.

Begge håndskriftene ser ut som håndskrifter min hovedmistenkte tidligere har etterlignet på diverse tegninger og andre publikasjoner. Men vedkommende benekter igjen en hver kjennskap. Han gjør også et nummer av å kommentere at han aldri ville skrevet Kvikk Lunsj feil og peker på den manglende k-en, bindestreken og liten l i «lunsj». Dette forsterker bare min mistanke.

Reidar rider igjen

Nå som dette har skjedd så mange ganger skjønner jeg nå at dette er noe som ikke kommer til å stanse med det første og i perioder undrer jeg nesten hver gang jeg går ut eller kommer hjem om det står noen saker på trappa. Så at det sitter en eller annen nisse et sted og har det gøy levnes det liten tvil om. Det er kun en person jeg kjenner som har tålmodighet til å dra en spøk så langt som dette har gått. Denne personen er samme person som jeg har hatt som hovedmistenkt hele tiden.

The Gathering er ferdig og jeg pakker meg hjem. Noen få dager går og 5. april 2016 kommer jeg hjem fra arbeid. På vei inn fra bilen skimter jeg noe som står lent opp mot døra. Jeg stopper opp og tar en nærmere titt. Opp mot døra står det en Reidar The Album-vinylplate Denne gangen er det ingen post it-lapp eller annen beskjed.

Ja Reidar reiser snart
og bare Grøten tar han med seg
På interrail.
Det skal bli gøy.

Dette snevrer mine mistanker ned til kun én konkret person, min hovedmistenkte. En person som titt og ofte setter på/synger på sanger fra nettopp dette albumet. Vedkommende blir igjen konfrontert, men benekter atter en gang en hver kjennskap til dette.

Jeg kan tenke på kanskje to andre jeg vet om som har hatt et nært forhold til nettopp dette albumet i oppveksten, men de er sjekket ut av saken.

Pyramidenes tid begynner

Dagene går og morgenen den 18. april 2016 begynner som en hvilken som helst dag. Jeg står opp, dusjer og spiser frokst mens jeg aner fred og ingen fare. Men freden og idyllen skal tidsnok bli brutt, for på vei ut av huset finner jeg en liten pyramide av Jolly Cola-bokser og Nidar sjokoladeplater stablet opp på trappa; tre bokser i høyden og to plater i bredden. Boksene er vendt inn mot trappa mens sjokoladeplatene ligger vendt litt hø om på.

Det er viktig nå og merke seg dette ble oppdaget på vei ut av huset. Ergo var jeg hjemme da dette ble satt ut. Nøyaktig når de ble satt ut vet jeg ikke, men jeg var ute av huset kvelden før. Så de må enten ha blitt plassert sent på kvelden eller tidlig på morgenen.

Det har altså vært noen utenfor hos meg som har lusket rundt og plassert Jolly Cola og sjokolade på trappen mens jeg var hjemme og muligens sov i det jeg frem til nå har ansett som min trygge havn og mitt fristed.

Jeg håper og tror at vedkommende kun har vært på fremsiden av huset, den delen som vender ned mot oppkjørselen, og ikke har sneket seg rundt husveggene. Det er en tynn linje mellom morsom og ekkel i denne sammenheng, men siden dette i min bok går som humor har jeg gått til ro med den tanken.

Selv ikke denne gangen er det noen jeg kjenner som vil vedkjenne seg at de vet noe. Ei heller at de har noen kjennskap til dette eller de tidigere hendelsene. Jeg krysseksaminerer de hovedmistenkte gang på gang. Men her er det både alibi og beviser på at det ikke er dem.

Jeg stoler dog ikke på noen av dem. Et hvert forsøk på å bedyre sin uskyld blir ansett som en avledningsmanøver.

Jolly Cola og Jolly Time

Ukene kommer og går og april blir til september. Den 11. september 2016 er jeg på vei ut av huset og snubler atter en gang nesten over en pyramide på trappa, denne gangen laget av Jolly Cola- og Jolly Timebokser; en sportsdrikk fra samme bryggeri som lager Jolly Cola, nemlig bryggeriet Vestfyen AS i Danmark.

Dette ble også satt ut mens jeg var hjemme og jeg vurderte på dette tidspunktet å anskaffe et viltkamera eller annen form for overvåking. Etter noen runder i tenkeboksen bestemmer jeg meg for å la det bli med tanken; dette er et spill jeg ufrivillig er dratt med i, men som jeg akter å spille fullt ut.

Noen få måneder går og jeg får igjen senket skuldrene litt før den 16. november 2016 kommer og jeg finner en ny pyramide på trappen. Også denne gangen finner jeg pyramiden på vei ut av huset, noe som betyr at det nok en gang har vært noen som har sneket seg rundt hushjørnene hos meg mens jeg var hjemme.

Dette er den så langt største pyramiden av Jolly Cola-bokser så langt, med seks bokser i høyden og to som ble lagt på trappetrinnene ned fra inngangsplatået, så 23 bokser totalt. Jeg vil anta at boks nummer 24 ble drukket av gjerningspersonen, hvilket er vell fortjent; innsatsen dette har tatt samt alt hemmelighetskremmeriet, reisene frem og tilbake, for ikke å snakke om det å faktisk få tak i denne danske drikken fortjener all honnør.

Ingen lapp, ingen beskjed og ingen forklaring. Alle boksene er sirlig plassert og vendt inn mot trappen slik at dette har tatt tid. Dette er ikke noe noen bare har gjort i en fei. At dette atter en gang ble gjort mens jeg var hjemme er fortsatt litt guffent å tenke på. Men jeg har på en eller annen måte klart å venne meg litt til det, selv om det går kaldt nedover ryggen hver gang jeg finner noe nytt.

Jollyert hjemme igjen

Den 30. desember 2016 blir jeg atter en gang jollyert mens jeg er hjemme. En kamerat er på besøk og jeg har nettopp vært på toalettet. Jeg står og vasker hendene da jeg hører en bil som tar avgårde fra rett nedenfor huset mens det tutes i ren mafiastil. Det må sies at tolettvinduet vender ned mot veien slik at jeg hørte godt både bil og tuting. Hvis ikke hadde jeg ikke hørt det da TVen stod på i stuen.

Jeg legger to og to sammen og mistenker at det kan være en pågående jollyering. Jeg tar en titt ut på trappa, og riktig nok, der står det en liten mur av 2 x 10 bokser med Jolly Cola med tre bokser plassert utover gangstien som en liten hale. Ingen lapp, ingen beskjed, ingen spor.

Også her er samtlige bokser vendt med etiketten mot døra slik at det første man ser når man ser pyramiden er de hvite boksene med den røde og hvite Jolly Cola-logoen. Det er et vakkert syn, det er det ingen tvil om. Men det går like kaldt nedover ryggen min hver gang jeg finner noe på trappen.

Følelsen av å finne noe slikt på trappen er ganske merkelig; det er en blanding av skrekkblandet fryd, frykt og fornøyelse. Det går kaldt nedover ryggen din og du begynner umiddelbart å se deg rundt, selv om du vet (forhåpentligvis) at vedkommende som har gjort dette er langt unna.

Å jollyere er for øvrig det vi kaller det når man plasserer kurrant vare (les: Jolly-produkter og annen leskedrikk som Vanilla Coke, Cherry Pepsi, A&W Root Beer mm) eller andre saker på trapp eller andre steder rundt huset uten mottakers viten. Siden dette har skjedd så ofte var vi nødt til å finne et uttrykk for dette.

Jollyeringen tilltar

Det neste som skjer blir stående som noe av det rareste i denne fortellingen. Dere trodde kanskje at tilfeldige bokser med dansk leskedrikk, sjokolade og vinyl var det rareste som har skjedd i Flågenvegen? Nei nei, vi har bare startet fortellingen.

Formiddagen den 9. januar 2017, på vei ut av huset, finner jeg noe av det merkeligste jeg noen sinne har blitt utsatt for. En vinylplate med løperen Carl Lewis’ album ‘Break it up’ lent opp mot en rad av Jolly Cola. Dette står oppå et barhåndkle fra Newcastle Brown Ale og en minnepenn.

Jeg bærer alt inn og tar en rask titt på innholdet på minnepennen. Minnepennen er en reklameminnepenn fra Zett.no med logoen deres på. Utformingen på minnepennen vitner om at dette ikke er blant de nyeste minnepennene.

På minnepennen er det tre filer; en reklame fra zett.no, et tekstdokument hvor «OTISREF» er eneste innhold, og et bilde. Bildet er et meme kalt Trollface med teksten «problem?» under.

Ingen forklaring, ingen hint – og OTISREF sier meg ingenting. Jeg har forsøkt å søke opp «otisref» og får flere treff. De fleste treffene kommer fra tyrkiske og andre utenlandske nettsier, men ingenting som kan forklare hva OTISREF skal bety.

Overaskende Tysklandsbesøk

Noen dager senere, den 28. januar 2017, blir jeg på vei ut av huset møtt av en vegg. En vegg av fire forskjellige typer drikke. To kjente, Jolly Cola og Jolly Time sammen med to nye typer brus, Jolly Squash light og Schwip Schwap.

Jolly Squash light er en appelsinsmakvariant fra Vestfyn AS, samme som de andre Jolly-produktene. Schwip Schwap er en tysk soda som består av Cola og appelsinjuice blandet sammen til en slags symbiose.

Dette bekrefter i mitt hode alle mine mistanker mot vedkommende jeg har mistenkt siden starten. Dette er en av få personer jeg noen gang har snakket med om nettopp Schwip Schwap. Dette er nemlig en brustype jeg kjøpte en gang for en tid tilbake da jeg var i Kiel. Og min hovedmistenkte er den eneste jeg nevnte denne for.

Vedkommende vedkjenner seg ikke å ha hatt denne samtalen og benekter fortsatt en hver sammenkobling til saken. Det forsterker bare mine mistanker og jeg frafaller ingen mistanker på det nåværende tidspunkt.

Digital kommunikasjon

Etter å kun ha blitt utsatt for fysiske hendelser kommer nå det første av i alt fire elektroniske og digitale spor, selv om det ikke bringer meg et eneste skritt nærmere svaret på hvem som bedriver jollyeringen.

Den 10. januar 2017 mottar jeg en e-post sendt via en tjeneste som heter Hushmail. Hushmail er en anonym e-posttjeneste som gjør at jeg ikke kan finne ut hvem som har sendt e-posten.

Innholdet leser som følger:

«Ad OTISREF
OTISREF: i følge M. Sky den eneste bokstavkombinasjon som ikke finnes skrevet på internett.

Påstand framsatt i tidsrommet 2003-2004.

Det ble opprettet et dokument på veven der eneste innhold var OTISREF, i caps.»

Igjen, ingen avsender, ingen spor eller ledetråder.

At det ikke er avsender er en sannhet med modifikasjoner. Avsender av e-posten var crewcare@hushmail.com, hvilket et stakket sekund fikk meg til å tenke på The Gathering; jeg var crew på The Gathering i perioden 2008 til 2015. De som tar seg av crewet på The Gathering kalles Crewcare.

Jeg forhørte meg litt rundt men ingen der hadde noen kjennskap til dette. Ei heller ville de hatt grunnlaget for å kunne komme med uttalelser som jeg skal ha kommet med i tidsrommet 2003-2004 all den tid jeg begynte i crewet i 2008.

Jeg kan virkelig ikke huske å noen gang ha uttalt meg angående OTISREF. OTISREF gir for meg ingen mening og har ingen betydning over hodet. Hvem jeg kan ha sagt dette til er for meg helt ukjent. Men hvis jeg har sagt det så har jeg sagt det og det er fint lite jeg kan gjøre med det nå.

Det må også nevnes at Hushmail er en betalingstjeneste, hvilket betyr at vedkommende enten har abonnert på tjenesten kun for å sende meg e-poster, at vedkommende allerede har tilgang på denne tjenesten eller at vedkommende faktisk har abonnert på tjenesten for så å benytte seg av pengene tilbake innen 60 dager-garantien Hushmail tilbyr.

Flere Hushmails

Til sammen har jeg mottat fire e-poster via Hushmail i løpet av en periode på under 60 dager, hvilket i mitt hode bekrefter at vedkommende har benyttet seg av 60 dagert tilbake-garantien til Hushmail.

Innholdet i den ene er det som gjør at jeg stusser mest. Det er et bilde av et tomt Jolly Cola-brett som er brettet ut med et A4-ark festet på hvor et er skrevet ut enn kollasj av ting jeg i løpet livet enten har eid (diverse biler, en håndholdt SEGA, Star Wars Lego), sett mye på (Robotech, Babylon 5, Politiskolenfilmene) og andre ting som har kan knyttes til meg (Vivo, min aktive motstand mot Kony 2012-kampanjen og Arngrens i overkant rotete nettside).

For meg er det helt uklart hvem som kan ha gjort dette. Men igjen faller mine mistanker ned på min hovedmistenkte som er en av ytterst få som kjenner til min dype og langtgående fasinasjon for Babylon 5 og Robotech. Det at disse tingene er samlet på ett sted vitner om at vedkommende som har laget, fotografert og iscenesatt alt dette må kjenne meg bedre enn de aller fleste, hvilket min hovedmistenkte gjør.

Jeg har også mottatt en Hushmail hvor det kun var et bilde av flere Jolly Cola-brett stablet oppå hverandre i høyden, som for å indikere at dette ikke kommer til å stanse med det første.

Et abonnement på Hushmail koster for øvrig $49,98 i året, hvilket er ganske mye å betale kun for å dra en spøk i havn.

Et spor av Jolly Cola

Januar forsvinner og våren kommer og går. Morgenen den 21. juni 2017 begynner med at jeg på vei til jobb nesten snubler over en rad av Jolly Cola-bokser som er satt på rekke ned trappa og videre nedover oppkjørselen. Hele rekken avsluttes med to bokser som er stablet som et lite tårn.

Insults & Comebacks

På kvelden den 16. august 2017 skal jeg en rask tur til Gran. På vei ut av huset blir jeg møtt av en bok lent opp til en Jolly Cola-boks. I tillegg ligger det en boks i trappen. Denne er bulkete og nesten ødelagt med sidene presset inn.

Boka er en tips og tricks-bok med navn Insults & Comebacks; en bok med fornærmelser og raske tilsvar på disse, hvis man skulle ha behov for å fornærme noen.

Og historien gjentar seg; ingen lapp, ingen hilsen, ingenting.

Den Rosa Panter og hans inntog

Etter en høst uten mer jollyering skriver vi nå 2018. Den 16. januar 2018 møtes jeg av en trekasse med påskriften «God Helg» på vei ut om morgenen. I kassen er det seks flasker med Rosa Panter-brus, en pakke kakemenn, og en pakke Ballerina pepperkake-kjeks.

Ingen forklaring, ingen lapp – intet spor. De eneste sporene var i snøen i oppkjørselen hvor man tydelig ser de nedsnødde sporene til bilen. Man kan også se nedsnødde spor etter vedkommende som har gått opp for å plassere kassen på trappen.

Det store dyret

Kort tid etter siste jollyering tikker det den 19. januar 2018 inn en e-post. Avsenders navn er Store Dyret. Dette er også navnet på et forum jeg var aktiv på tidligere. Her kunne man dele tilbakemeldinger på grafiske og kreative arbeider. E-postadressen den er sendt fra er rosa@panter-brus.no. Et domene som ikke er registrert og ei heller eksisterer. Så vedkommende sender fra en falsk avsender.

Innholdet i e-posten er:

Emne: Din seneste leveranse

Det startet med tomflasker i oppkjøringen.

Det har blitt mange turer.

dette fra 28. januar i 2017.

Da jeg leste dette gikk det umiddelbart kaldt nedover ryggen min og jeg husket umiddelbart hvilke flasker det var snakk om. Jeg tok et raskt søk gjennom bildene mine og riktignok. På et bilde fra 2013 ser man flaskene stilt opp i snøen ved postkassen min.

Ut i fra jakken på bildet har jeg fortsatt min hovedmistenkte i siktet. Dette ser ut som en jakke vedkommende hadde tidligere. Det kan også være en av mine tidligere mistenkte. Denne personen vanket i samme gjeng som både meg og hovedmistenkte i oppveksten, Bulaklanen.

Det som nå er kjempeinteressant er at jeg ikke har nevnt hendelsen med flaskene til noen. Flaskene oppdaget jeg tilfeldig en dag i 2013. Jeg lot flaskene til og med stå noen dager fordi jeg ikke skjønte hva greia var eller hvem som hadde gjort det.

Jeg koblet faktisk ikke dette til Jollygate før jeg fikk e-posten fra panter-brus. Det betyr at dette nå har pågått i ca åtte år, og jeg ser ingen snarlig ende på dette.

Noe annet som er interessant er at navnet som står som avsender på denne e-posten er Store Dyret. Det eneste jeg kan koble til dette er et forum som heter Det Store Dyret, et forum for kreativ og digitalt arbeid som grafisk design etc, jeg tidligere var medlem av, men som jeg ikke har vært aktiv på de siste årene.

Fortsatt uløst

Så, det er fortellingen om Jollygate og mysteriet i Flågenvegen så langt. Jeg er fortsatt ikke nærmere et svar på hvem som står bak dette.

Mange har sagt jeg bør sette opp kamera og filme eller fotografere vedkommende, men jeg føler det blir å jukse. Som tidligere nevnt er dette et spill jeg ufrillig er dratt med i, men som jeg akter å spille

Dessuten vil det å finne ut hvem som gjør dette kanskje medføre at det blir slutt på jollyering. Og man sier ikke nei takk til gratis brus og sjokolade.

Så, mer enn fem år har gått, og alt jeg står igjen med er nedsnødde spor i snøen.